Født 7 august 1994 - død 10 februar 2010
Det har tatt meg lang tid å få ting til å fungere som vanlig, du var min aller første katt som jeg hadde fra kattunge, fikk jo Nusse først, men hun var jo allerede voksen når jeg tok over henne.
Og savner såå deg lille frøya jenta mi, du var så snill å go, skulle vaske alle å gjøre alle tilfreds, men dessverre så var du så altfor sky og redd av deg!! Og det tæret deg på innsiden. Det var så vondt å se på, og det var derfor vi tok den utrolig tunge avgjørelsen med å la deg få slippe!!
Men jeg vil aldri glemme deg lille jenta mi!!
Savner deg såå masse!!
Hvil i fred lille Frøya min!
4 kommentarer:
Det er kjempetrist når vi mister et dyr vi elsker!:( Det er som om hjertet skal smuldres opp!:( Det var grusomt trist den dagen vi måtte avlive Topsy (vår første abyssiner).
Jeg vil gi deg dette diktet som jeg har funnet mye trøst i:
REGNBUEBROEN!
Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden.
På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted, Regnbuebroen.
Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen.
Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.
Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.
Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestet blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangs tid.
Dyrene våre er lykkelige og tilfreds, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten...
Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutstelig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere....
Han får øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes, klynger dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.
Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.
Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….
Håper du også finner trøst i dette diktet!
Jeg har nok en morsom utfordring til deg på bloggen min!:)
Så skjønn Frøya var =)
Det er så trist når kjæledyrene våre ikke er mer, men en klarer med tiden å tenke på de gode minnene..
takk for det jenter!'
Ja, den regnbuebroen er så nydelig! Jeg skrev den når vi avlive hunden min Wilma, så den får meg til å gråte hver gang jeg leser det, men det er så nydelig!!
Legg inn en kommentar